Du er her

Forskningsmetoder i ulike fag

I et Hvorfordet-prosjekt er det viktig at elevene selv velger forskningsmetode og får samle erfaringer med hvordan metoden de har valgt fungerer i praksis. En sentral del av det de skal lære er å reflektere over forskingsmetoden de har valgt, både underveis og etterpå. Hva kan elevene vite noe om etter de undersøkelsene de har gjort, og hva er mer usikkert eller umulig å si noe om? Hvordan kan vi få sikrest mulig resultater?

 

Det vil styrke elevenes læring om man enten før, samtidig eller gjerne i etterkant av en Hvorfordet-periode, gjennomfører mer strukturerte forskningsprosjekter i ulike fag. Kombinasjonen med å utforme egne prosjekter og delta i prosjekter du som lærer har strukturert,  gir eleven mulighet til å reflektere over de erfaringene de gjorde fra sine egne prosjekter, et eksempel på dybdelæring.   

Praktisk demonstrasjon av ulike forskningsmetoder i fagene

I naturfag kan man gjennomføre strukturerte eksperimenter hvor en enkelt variabel endres systematisk, og øve seg på å gjøre nøyaktige observasjoner og målinger. Det fins en rekke gode eksperimenter for klasserommet, men også mye som kan gjøres på tur ut i naturen. Dette kan gi forståelse for ulike forskningsmetoder, utvide begrepsapparatet innen naturfaglige områder og forståelse for årsak-virkning-sammenhenger.  Nettsiden naturfag.no har mange gode forslag til aktiviteter og forsøk, forskerkroken i Nysgjerrigper ligeså, og det ligger også forslag til eksperimenter på forskerfabrikken.no

Matematikk gir mulighet for ulike målinger og eksperimenter hvor tilfeldig variasjon kan demonstreres f. eks . gjennom terningkast.  Eksperimenter som demonstrerer bruk av kontinuerlige og diskrete data gir mer forståelse av hva et tall og en måling er, og hvordan ulike data kan fremstilles på en figur. (Se f. eks. et nydelig appelsin-eksperiment fra Statistrikk som gjerne kan gjenbrukes!). Boka "Tall forteller" av Røislien og Frøslie gir også mange gode eksempler som kan prøves ut  i klasserommet.  

Samfunnsfag åpner for å teste kombinasjoner av intervjuer og spørreundersøkelser, f. eks. ved at elevene utformer en "brukerundersøkelse" og får prøve å løse samme problemstilling via to ulike metoder.  Brukerundersøkelsen kan undersøke noe elevene bryr seg om, f. eks. en fotballbinge i skolegården eller et dataverktøy elevene bruker. 

Dere kan også diskutere en undersøkelse alle kjenner, f. eks. trivselsundersøkelsen.  Det vil skape en rekke etiske dilemma å gjøre en egen trivselundersøkelse, så det fraråder vi. Men det er fint å snakke om hva som er problemstillingen i denne undersøkelsen,  om elevene tror undersøkelsen gir svaret på det man prøver å finne ut, om de har noen forslag til andre måter å finne svaret på de man lurer på, og hvilke utfordringer de ser med hvordan man skal finne ut om elevene trives og om noen mobbes.  

Praktiske eksempler på spørreundersøkelser vs. intervju kan gi nyttige diskusjoner om hva som er viktig og mindre viktig kunnskap når man søker svar på en problemstilling.  Og er alt vi ønsker å finne ut av tellbart eller målbart? Hva når den som skal svare ikke vet hva man skal svare eller velger å ikke snakker sant? Og hadde svarene blitt anderledes om vi hadde spurt noen andre? Hva om vi hadde brukt noen andre ord i spørsmålet eller stilt flere spørsmål?

I kunst og håndverk kan elevene bli bedt om å observere det samme og så beskrive det gjennom en skisse. Det illustrerer at perspektivet til den som forsker alltid vil være tilstede, og selv om det elevene ser er det samme, er det vi oppfatter og formidler ulikt. 

Norsk-faget gir mulighet til å jobbe språklig både med å gjøre korte intervjuer med flere personer, gjøre dybdeintervju med en person og lage spørreundersøkelser.  Om ulike elever får samme problemstilling, men bruker ulike metoder, kan det illustrere styrker og svakheter med de ulike metodene. 

Det går også an å be elevene beskrive en felles hendelse med ord, og vise hvor ulikt det blir beskrevet som et annet eksempel på hvordan perspektiv, oppmerksomhet, utvalg og språk påvirker det vi formidler, selv når det vi beskriver i utgangspunktet er det samme.  Små filmsnutter kan være fine utgangspunkt. Det går an å velge en kort film hvor noe av det som skjer tar mye av oppmerksomheten slik at viktige deler av bildet/handlingen lett blir oversett eller feiltolket. Våre holdninger, verdier, forventninger og kunnskap styrer det vi legger merke til.  (Legg lenker til et par eksempler her.)

KRLE: Forskningsetiske diskusjoner er også en viktig del av metodevalg. Ikke alle eksperimenter er lovlige eller etisk forsvarlige. Hvor går grensen?  Hva er privat? Kan et menneske brukes som et middel for å oppnå et høyere gode (kunnskap)?