Du er her

Midt i blinken for å oppfylle ny læreplan!

Trenger du hjelp til metoder for å oppfylle ny læreplan? I tillegg til å oppøve grunnleggende ferdigheter, oppfyller Hvorfor det? med Nysgjerrigper-metoden flere andre læringsmål i ny læreplan.


I formålsparagrafen i opplæringsloven står det at opplæringen skal fremme vitenskapelig tenkemåte. "Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong." Verktøyet og metodene i Hvorfor det? bidrar til at du som lærer kan oppfylle dette!

Hvorfor det? er i tråd med overordnet del i ny læreplan

Den type prosjektarbeid som Hvorfor det? bidrar til, er en god måte for skolen å arbeide i tråd med verdigrunnlaget i ny læreplan:
"Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet"(1.3):
"Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser. Hvis ny innsikt skal vokse fram, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles." 

"Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling."(1.4):  
"I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring...Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. ...Skolen skal verdsette og stimulere elevenes vitebegjær og skaperkraft."

Hvorfor det? underbygger prinsippene for læring, utvikling og danning

Metodene til Hvorfor det? vil bidra til barns danning, slik læreplanen skriver om: "Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. ... Danning skjer gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. ... Danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid finnes enkle fasitsvar."

Kompetansebegrepet (2.2.) er viktig for hvordan skolen legger opp undervisningen. "Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner." Begrepet står sentralt i måten Hvorfor det? er lagt opp.

Den nye læreplanen vektlegger prinsippet om å "lære å lære" (2.4) "Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse."  Noe av det viktigste elevene lærer på skolen, er å kunne tilegne seg kunnskap på ulike områder gjennom livet. Det starter med å observere og undre seg, deretter ta undringen videre ved å gjøre undersøkelser, vurdere kunnskapen de har innhentet og til slutt anvende den. Gjennom Hvorfor det? vil elevene gjennom egne forskningsprosjekter få mulighet til å innhente kunnskap og vurdere den. De velger selv problemstillinger, noe som øker motivasjonen underveis.   

Forskningsprosjekter bidrar til å understøtte de tverrfaglige temaene i ny læreplan (folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling). Gjennom utforsking i nærmiljøet styrkes barnas forhold til sine omgivelser. Det skaper engasjement om tema som f. eks. helse og fritid, folks ulike oppfatninger og etikk, miljø og forbruk. Noen barn formidler sine resultater til både lokale myndigheter og media.

Hvorfor det? er et flerfaglig prosjekt som gir øvelse i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter (2.3). I de fleste prosjektene blir det også et skapende og kreativt arbeid med utstillingsplakaten. 

I tråd med med prinsippene for skolens praksis

Ny læreplan vektlegger at elevene "skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene." Hvorfor det? legger opp til at man skal kunne ha et godt samarbeid mellom skole og hjem om barnas prosjekter. Ofte vil barnas prosjektarbeid foregå på fritiden, gjerne hjemme hos hverandre.  

Læreplanen sier at "elevmedvirkning må prege skolens praksis. I Hvorfor det? kan elevene selv påvirke hvilke spørsmål de vil utforske, og selv finne ut hvilke metoder de bør bruke og hvordan resultatene kan presenteres. Det gir reell medvirkning. 

Læreplanen er klar på at "Skolens forventninger til den enkelte elev om innsats og mestring påvirker læring og tro på egne evner og muligheter. Det er derfor avgjørende at skolen møter alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger ...Elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. ...Prøving og feiling kan være en kilde til læring og erkjennelse, og elevene skal oppfordres til å prøve seg også når det er usikkert om de vil lykkes. Det er skolens oppgave å gi elevene trygghet til å krysse grenser og prøve noe vanskelig. ... Skolen må planlegge for en god sammenheng i elevenes læring i de ulike fagene og for at opplæringen oppleves som både overkommelig og tilstrekkelig utfordrende. ... Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.

I et Hvorfor det?-prosjekt jobber elevene over tid med en problemstilling, og det gir en god mulighet for dybdelæring. Ved selvvalgte temaer og ved at elevene selv har mye av regien, ved at at prøver og feiler, ved at elevene kan legge utforskingen på sitt eget nivå og ut fra den kunnskapen de allerede sitter på, er det mulig å oppnå de ovennevnte prinsippene.  


[i] Robert Mjelde Flatås. Bedre skole nr 1/2016.  ”Nysgjerrige elever i fremtiden skole.”