Det er et uttalt mål i den nye læreplanen at elevene skal øve på å styre prosjekter selv og gjøre valg om hva og hvordan de skal lære. Det innebærer at de i større grad får prøve og feile, og at resultatene på det de leverer blir mindre ensartede og ikke nødvendigvis "sant". Men det lærer dem forskningsmetode, øver selvstendighet og øker elevenes eierskap til eget arbeid og motivasjon for læring.
Det er stor forskjell på hvor selvstendige elevene greier å arbeide. Alder, gruppestørrelse, elevsammensetning, kultur i gruppa og hvor mange lærere og assistenter som er tilgjengelig vil åpenbart spille en stor rolle. I den grad det er hjemmearbeid, vil også støtte fra foreldre kunne spille en rolle.
Her er noen tips til hvordan du som lærer kan slippe elevene mer fri, men innenfor rammer som både hjelper elevene å styre sitt arbeid og gjør klasserommet til en god, felles arbeidsplass.
- Velg smart i sammensetningen av forskerpar. Ikke tenk at sosial trening og blanding av gruppen skal være et prioritert mål i dette prosjektet. Velg par som kan trives med å jobbe sammen, har noenlunde lik læringsstil og sammenfallende interesser. Prøv å få til noen par som kan jobbe mer selvstendig, slik at du får mer tid til de du vet kommer til å trenge mye støtte. Elever med store utfordringer eller mye fravær, kan være med som tredjemann i en gruppe sammen med noen de kan føle seg trygge på.
- Bruk gjerne delingstimer eller timer hvor det er mulig med flere lærere tilstede.
- Dersom gruppen er urolig eller har vansker med å konsentrere seg, fungerer det bedre å gjøre denne typen selvstendig arbeid tidlig på dagen når de er mindre slitne.
- For elever som har utfordringer med å stillesittende arbeid, fungerer det bedre med forskningsprosjekter som innebærer aktiviteter, gjerne et fysisk eksperiment og gjerne utendørs hvor de kan måle resultatene. For eksempel: "Hvilket akebrett sklir fortest?" eller "Hvilket papirfly flyr lengst?"
Selv om elevene skal velge problemstilling selv, kan du som lærer veilede i retning av denne type forskningsprosjekter. - Start alle økter med å ramme inn hva som er dagens mål. Det er fint under denne gjennomgangen å peke til Nysgjerrigpermetoden og vise til hvor langt gruppen er kommet nå.
- Jo yngre og mindre organiserte elevene er fra før, dess klarere må delmålene sies og gjerne skrives opp eller gjentas muntlig av elevene.
For eksempel: "I dag arbeider vi med første steg i Nysgjerrigpermetoden. Hva er første steg? –Det lurer jeg på. Måten vi jobber med det er at vi skal gå ut på undringsjakt for å samle mange spørsmål som vi kanskje kan forske på. Det er lov å foreslå alle mulige spørsmål, selv om de er merkelige eller vanskelig å finne ut av. Dere trenger ikke være enige i forslagene, skriv bare alt ned. Ta fram notatbøkene nå, så kan dere skrive opp: ”Det lurer jeg på." Vi samler mange ideer til spørsmål. Alle skal ta med notatboka og noe å skrive med. Dere kan gi nistepakken og flaska deres til meg så tar jeg de med, og forskergruppene skal gå sammen. Dette er turen vi skal ta: Først 15 minutter i skolegården. Så går vi sammen langs veien til skogen vår. Den skal vi undersøke før vi setter oss og spiser sammen ute kl. 11." - Lag noen morsomme rutiner som starter forskertiden og skap fellesskapsfølelse. F. eks. starte timen med noe som samler og skaper entusiasme. Det kan være en klappelek eller sang, eller et felles slagord dere har laget. Gi forskertimene et felles navn, gjerne bestemt av klassen.
- Innred arbeidsområdet til klassen på slik at det passer med arbeidsoppgavene underveis, behovet for utstyr og definer faste lagringssteder hvor elevene kan legge det de har jobbet med så langt. Etter hvert må dere ha et sted for plakatene, bluetack, farger, sakser og annet arbeidsmateriale. Det gir fysisk struktur, mindre målløs virring og færre spørsmål til deg som lærer. Og selv om elevene ofte går rundt i rommet, snakker sammen og ofte velger seg en krok eller et sted på gulvet for å sitte sammen og jobbe med plakaten, er det målrettet arbeid.
- Venteoppgaver. Noen vil bli tidligere ferdig med en økt eller må vente litt på hjelp. Ha derfor en fast avtale om hva de kan gjøre, f. eks. oppgaver, spill eller lesing.
- Avslutt en arbeidsøkt med rydding og ev. beskjed om oppgaver som de skal fortsette med hjemme. Send med dem noen gode ord om dagens arbeidsøkt på slutten.
- En del elever vil trenge tid utenfor klasserommet til å gjøre observasjoner, utføre eksperimenter, intervjue eksperter eller andre. Denne utadrettede delen av forskningsprosjektene er ønsket. Mesteparten av dette vil være i uke 4 hvor dere må legge inn god plass til dette i timeplanen, men det kan også dukke opp behov før eller etter. Noen av disse aktivitetene vil elevene kunne gjøre selvstendig eller med foreldre, men en del vil også inneb ære at en lærer må være tilgjengelig eller tilstede. Avtal dette med hver enkelt prosjektgruppe og vurder hva som rimelig lar seg gjøre i hvert enkelt tilfelle. F. eks. kan dere organisere en felles tur til et kjøpesenter eller annet samlingspunkt for de som vil gjøre spørreundersøkelser, en lærer kan sitte tilgjengelig et fast sted, og det hele er avtalt på forhånd med kjøpesenteret.
Den første fasen mens de samler spørsmål og elevene ikke har landet hva de skal forske på, er den løseste. Elevene trenger en del struktur for å starte med å hente inn idéer. Strukturen må imidlertid ikke ta overhånd - det er viktig å gi rom for fantasi og undring! Bruk gjerne ulike innfallsvinkler for å forløse elevenes kreativitet, se teksten om ”kreativitet”. Når elevene først har landet på et spørsmål de har valgt og er interesserte i, er de ofte mer drevet av å skulle finne ut av problemstillingen sin!
Blir det kaos? Ja og nei. Det blir mer prat i timene. Elevene beveger seg rundt. Men all erfaring viser at de aller fleste elevene jobber faktisk med prosjektene i omtrent hele perioden. Og er ofte motiverte til å jobbe mer med det hjemme også. Og når man lytter til de enkelte samtalene, er det åpenbart hvor mye engasjement elevene har. Og de lærer masse!