Her er noen råd til deg som veileder.
"Hvorfor det...? " spør eleven
"Ja, hvorfor det...?!" svarer læreren
- Dette er elevenes egne prosjekter. Det betyr at det er de som skal bestemme hva de vil forske på. Du kan hjelpe dem i gang med å samle egne spørsmål ved å spørre hva de syns er morsomt å holde på med, om de har lagt merke til noe rart rundt seg og hva de synes er viktig.
- Lytt og la deg begeistre! Vær interessert og nysgjerrig. I samtalen kan du gjerne speile det barna sier og eventuelt omformulere for å klargjøre for både dem og deg hva de egentlig mener. ”Betyr det at det er dette du er interessert i?" "Er det slik du tenker?” Her kan du spørre om de ser for seg en årsak–virkning sammenheng til det de undrer seg over.
- Gi stort rom for det ufullkomne. Fordi prosessen er målet, gis det også stort rom for barnas egne formuleringer. Og skrivefeil rettes ikke. Fremfor alt vil vi bevare barnas eierskap, entusiasme, motivasjon og kreativitet; stadige korreksjoner vil redusere dette. At de selv erfarer og håndterer endring av prosjektet sitt, kan gi mestringsfølelse og lærelyst.
- De får arbeide med tall etter sitt kunnskapsnivå og presentere resultatene slik de selv velger å sortere dem. De diskusjonene elevene har seg imellom om hvordan de vil arbeide med tallmaterialet sitt, har stor verdi. For hva representerer egentlig et tall, og hvordan kan man måle noe? Barnas arbeidsprosess gir dem mentale knagger som de senere kan bruke når de skal lære mer standardiserte uttrykksformer i matematikk og norsk.
- Som veileder kan du stille spørsmål som bidrar til at elevene reflekterer over sin egen prosess og gi dem et puff videre når det stopper helt opp. Men de bør selv velge hvordan de vil løse de utfordringene som dukker opp. Har de konkrete spørsmål om hvordan noe skrives eller regnes ut, svarer du selvsagt på det.
- Barna skal selv lage hypoteser til spørsmålene de kan tenke seg å undersøke. Du bør ikke rette på deres forslag til forklaringer. Og det gjør ingenting at en hypotese er feil. Men du kan gjerne spørre om det kan være flere mulige forklaringer.
- Du kan hjelpe dem å velge et godt spørsmål (se vår film) å undersøke ved å snakke med dem om de har noen forslag til hvordan de vil teste hypotesene sine. Gå gjennom med elevene hva som er gode og dårlige spørsmål. Si nei dersom undersøkelsene er farlige, ulovlige eller uetiske. Dersom det ikke er mulig å gjøre egne undersøkelser for å teste noen av hypotesene, er det heller ikke et godt forskerspørsmål - selv om det kan være morsomt å undre seg over. Iblant er det imidlertid mulig å strekke hva som er mulig å forske på ved å gjøre spørreundersøkelser eller intervjue en ekspert.
- Det er mange måter å undersøke et spørsmål på. Både eksperimenter, spørreundersøkelser og intervjuer er forskning. I planleggingen av undersøkelsene er det fint å hjelpe elevene med spørsmål som hjelper dem å tenke praktisk rundt hvordan de skal gjennomføre dette:
- Hvordan vil de undersøke?
- Hvilket utstyr trenger de?
- Hvordan vil de skrive ned resultatene?
- Hvor mange ganger vil de gjøre undersøkelsen?
- Når?
- Hvor?
- Er det noe de må spørre om lov til?
- Koster det penger, og hvem skal i tilfelle betale?
Dette vil hjelpe dem å lage en gjennomførbar plan.
- Det er et viktig mål at alle elevene skal greie å fullføre prosjektene sine og føle seg stolte av det de har gjort på utstillingsdagen/ved formidlingen av prosjekter. For noen vil det bety et enkelt forskningsprosjekt med få undersøkelser og en enkel plakat. For andre er det en mulighet til å gå i dybden på et tema de er veldig interessert i og vil bruke mye tid på. La elevenes engasjement og evner styre nivået de legger seg på. Dersom noen legger opp til ambisiøse prosjekter, som vil være vanskelig å gjennomføre, hjelp dem å forenkle det slik at de greier å fullføre.
For at de skal få mestringsfølelse, må de gjøre jobben selv. Det betyr at det ikke er så viktig om de finner gode eller riktige svar eller at plakaten ser veldig fin ut. De skal få lov til å streve litt underveis, men gi støtte når de går seg helt fast. Unngå å gi svar eller kritisere underveis, forsøk heller å stille spørsmål som kan lede dem i ut av problemene. Særlig når noen er over en kneik, er det viktig å anerkjenne det og peke på hvordan de greide å løse utfordringen.
At elevene finner løsninger gjennom motgang, blir sett underveis og når målet er nådd, gir utholdenhet og god følelse av å greie noe. Det bærer de med seg videre i livet!
For mange er dette det aller beste de har gjort i løpet av årene på skolen!