Kreativitet

Å bruke tid i starten av forskningsprosjekter til kreative øvelser vil bidra til å hjelpe elevene å undre seg og finne gode spørsmål de kan forske på. De får ristet løs i tankemønstrene sine og det blir lettere å løse problemer som dukker opp. I tillegg er det gøy å jobbe kreativt både for lærere og elever! 

Kreativitet er en sentral hjernefunksjon som er viktig i problemløsing og skapende aktivitet. Det er en aktivitet hvor vi ofte kombinerer to eller flere elementer og derved skaper noe nytt. Det er ikke  forbeholdt kunstneriske uttrykk eller lek og fritid, men en sentral del av læring i alle fag.  En kort, kreativ øvelse er en vitamin-innsprøytning i skoledagen.

Kreative aktiviteter opprettholder nysgjerrighet og undring.  I tillegg knytter det elevene sammen og gir lek og begeistring. Det er fint å starte med en kreativ øvelse når de skal i gang med utforskende eller skapende aktiviteter. Fordi det er så moro, kan dere også ta de i bruk for å bli kjent, når dere har litt tid til overs eller som belønning. Under følger noen forslag til kreative aktiviteter. 

Hvis - da

Alle elevene får en lapp på størrelse med 1/8 A4 ark. 

På den ene siden av lappen skal alle elevene skrive en en leddsetning som starter med Hvis, på den andre siden skal den påfølgende leddsetningen som starter med da skrives.  (da-ordet er egentlig overflødig, men det fungerer i leken når setningene i praksis blir litt adskilte.)

Eksempel

"Hvis vi hadde 10 hunder i klasserommet, da ville det blitt mye bjeffing."

"Hvis vi kjøpte inn biff, broccoli og poteter, da får vi deilig middag."

 

Så skal elev A lese opp sin hvis-setning, og elev B sin da-setning. 

"Hvis vi hadde 10 hunder i klasserommet, da får vi deilig middag."

Deretter leser elev B sin hvis-setning, fulgt av da-setningen til elev C. Dette fortsetter dere med til alle har fått lest sine lapper. 

Dette skaper mange morsomme setninger!  Å sette sammen to elementer på en ny måte, er kjernen i kreativitet. De assosiasjonene som skapes i denne leken, øver evne til fantasi og å skape nye koblinger. Samtidig har man det veldig moro. 

Lapp på lapp

Ha 3 bokser i klasserommet med ulike lapper. Velg papp eller laminer lappene. Du kan lage lappene selv, men ta gjerne imot innspill fra elevene, så får de større eierskap til aktiviteten.  Du bør ha minst dobbelt så mange lapper som det er elever i gruppen. 

1.  Karakteren. En boks med lapper som beskriver en figur.  Det kan være mennesker i ulike aldre og roller, dyr, tegneseriefigurer eller karakterer fra bøker. Eks. "Brannmann",  "baby", "bestemor", "Donald Duck", "hval", "Pippi Langstrømpe". 

2. Det som skjer. En boks med lapper med verb / gjøre-ord.  Eks. "Sykle", "fly", "drømme", "hyle", "bake",  "sove"

3. Et tilbehør. En ny boks med lapper med ulike ting. Eks. "Kjevle", "kopp", "flosshatt", "tryllestav", "høyhælte sko", "hengekøye", "sparkesykkel".

Elevene kan arbeide enkeltvis eller i par. Elevene eller læringspartnerne trekker en lapp fra hver boks. Utifra de tre lappene, skal de lage et produkt.  Det kan være en tegning, en liten historie, et dikt eller et drama.  Det fine med å arbeide i par med en kreativ oppgave som denne, er at elevene kan bygge på idéer fra hverandre. 

Denne aktiviteten kan gjøres i fellesskap, eller elevene kan gjøre dette hvis de er ferdige med en oppgave. 

 

Nytt på nytt - nye ordsammensetninger

Lag en liste over 7 ord. Be elevene velge to ord som de skal sette sammen og forklare hva det nye ordet innebærer. De kan gjerne arbeide i par.  Gi dem ca  5 min. på å velge ordsammensetning og utvikle konseptet sitt før det presenteres i plenum. 

Eksempel 

  • Paraply
  • Lampe
  • Fisk
  • Slips
  • Gjøkur
  • Bil
  • Fotball

En elev kan komme opp med fiskelampe, et lys for dypvannsfisk og beskrive hvordan det gjør at fisk kan se i mørket under vann. Var det ikke en slik i animasjonsfilmen om Nemo? En annen kan beskrive et gjøkur-slips som sier "ko-ko" og holder tiden på viktige møter.  Mulighetene er mange!

Å koke suppe på en kaffebønne 

Dette er et litt større konsept hvor tanken er at med en enkel gjenstand som en kaffebønne, kan man lage en hel aktivitetsdag. Kaffen er her et eksempel på noe dagligdags dere kan bruke som et utgangspunkt til å jobbe med mange ulike fag og som gir elevene mulighet til å bruke kreativitet i arbeidet.  Dette kan også gjøres f. eks. med gjenstander som snø/snøballer på en uteskoledag, blyanter, poteter, etc. Her er det bare å slippe kreativiteten løs! 

Jeg ville startet med at alle skal gjøre individuelle sanseøvelser, deretter velger du som lærer en eller flere aktiviteter hvor dere utdyper kaffe-temaet. Felles for aktivitetene er at elevene må bruke kreativitet i problemløsningen sin. Mulighetene til aktiviteter er mange, og her nevner jeg bare noen muligheter fra kaffebønne-eksempelet. 

Sanseøvelse

Ta med 1-2 poser med umalte kaffebønner til klassen. Fordel bønnene slik alle får noen bønner hver.  Det kan være fint å gjøre de 4 første sanseøvelsene individuelt, skrive stikkord på et papir og deretter snakke med sidemannen for å utveksle inntrykk. 

  1. Se på bønnene. Beskriv dem mest mulig nøyaktig med ord. 
  2. Lukt på bønnen, beskriv. 
  3. Smak på en av bønnene, beskriv. Hva er forskjellen på lukt og smak?
  4. Kjenn på bønnene med fingrene, kinnet, leppa, låret. Beskriv det du kjenner. Hard/myk, glatt/ruglete, temperatur...
  5. Kan du lage lyd med bønnene? Viktig her at ingen snakker, så kan alle elevene lage lyd med sine bønner etter tur og lytte til hverandre.  Her vil det ofte komme mange kreative lydutrykk!
Matte

1) Fri oppgave med matematisk samtale. Bruk kaffebønnene fra sanseøvelsen. Del elevene i grupper på 3-4. Hver gruppe får ett A3 ark, litt lim og tilgang på farger. 

Elevene samler sammen bønnene sine og skal lage ulike mattestykker med bønner. Disse skal illustreres på A3-arket på en fin måte. De kan selv velge hva slags mattestykker de vil bruke og hvordan de vil illustrere oppgavene. Elevene vil her trolig snakke om telling, ulike typer måling, mengder, og de kan velge å bruke hovedregneartene. 

Du kan ha ulike måleinstrumenter tilgjengelig som linjal, vekt og volummål.  Personlig hadde jeg satt disse på en hylle som er synlig, men uten å trekke det fram. Da kan de elevene som oppdager instrumentene eller spør etter dem, få bruke dem.

På slutte av timen skal de vise fram arket og fortelle de andre gruppene hva de har valgt å gjøre. 

2) Statistikk. Alle elevene spør foreldrene sine (eller to andre voksne) hvor mange kopper kaffe de drakk forrige dag. Om de eldste elevene er klare for en utfordring, kan de også spørre foreldrene om hvor mange timer de sover om natten etter.  Kan klassen greie å finne ut om det er noen sammenheng mellom hvor mye kaffe foreldrene drikker og hvor mye de sover? Hvordan skal de i tilfelle løse den oppgaven? Diskuter to og to, og deretter i plenum og se om dere kan finne en metode for å se etter korrelasjon mellom de to variablene.  Dette gir også mulighet til å snakke om forskjellen mellom årsak-virkning og assosiasjon. 

Norsk

Del elevene i grupper på 2-3.  Hver gruppe skal lage en tekst hvor kaffe er et sentralt element. Teksten kan gjerne være en fortelling, men det er mulig å bruke andre sjangre som f. eks. leserinnlegg eller dikt.  Gruppene skal starte med en idémyldring hvor de bruker tankekart, og hvor de etterhvert blir enige om retning for teksten. I tankekartet kan det inngå elementer som f. eks. hvilke karakterer som skal være med og hvilken rolle kaffen skal spille.  Forårsaker kaffen en krise, er det løsningen på et problem? Om arbeidet fordeles over to økter, kan tankekartet leveres inn etter første økt, og teksten kan ev. leses opp i slutten av andre økt i plenum.

Det er moro for elevene å oppleve i hvor mange ulike retninger den samme oppgaven kan lede. 

Samfunnsfag 

1. Kaffe aktualiserer verdenshistorie og globalisering, f. eks. hvordan et produkt fra Afrika blir populært i Arabia, bringes via handel til Europa, og nå er et av verdens største handelsprodukter med Brasil som hovedprodusent, og Norge som en av verdens mest kaffedrikkende nasjoner. Temaer som rik-fattig og miljø-konsekvenser av jordbruk og transport er fremtredende. 

For 6. og 7. trinn kan man dele opp i undertema og fordele elevene i grupper på 3-4 elever. Før de starte å lete etter kunnskap, bør de snakke om hva de vet fra før og skrive ned noen forslag til hva de tror om disse temaene. Det gir øvelse i sette hypoteser, aktiviserer kreativiteten deres og gjør det lettere å engasjere seg i temaet.  De kan også legge en plan for hvordan de skal finne ulike kilder til å belyse temaet sitt. Elevene kan gjerne levere inn dette forarbeidet når det er utført, det gir mulighet til deg som lærer å se progresjonen på arbeidet og veilede dem underveis. 

Det er mange kilder til kunnskap om kaffe, det gir elevene mulighet til å øve på å søke viten selv og utøve kildekritikk. Jeg vil tro de fleste vil komme innom norsk wikipedia som har en ganske god side om kaffe. Ellers er bibliotek-besøk og intervju med noen som har kunnskap om temaet, også aktuelle kilder. 

Forslag til temaer: 

  • kaffens historie  
  • fremstilling av kaffe - fra kaffeplanter til drikkbar kaffe
  • miljøeffekter av kaffedyrking
  • handel og fair trade

2. Svært mange drikker kaffe og det er et godt utgangspunkt for å øve seg på samfunnsfaglige undersøkelsesmetoder.  Elevene kan jobbe parvis og får utdelt problemstillingen: Hva er folks forhold til kaffe?. Halvparten skal utvikle en spørreundersøkelse med f. eks. minimum 8 ulike spørsmål som de skal stille til minst 8 personer.  Den andre halvparten skal planlegge og utføre et dybdeintervju med en person per læringspar. 

Resultatene skal presenteres i klassen og sammenholdes. Viktig læring er å forstå styrker og svakheter med ulike måter å undersøke en problemstilling på, samt få øvelse i å gjennomføre undersøkelser.  

Naturfag

Her er en inspirerende film om hvordan man kan gjøre et eksperiment med kaffe hvor man illustrerer hvordan pH, farge og smak  fortynnes i ulik grad.  Det gir øvelse å utføre eksperimenter, gjøre nøyaktige observasjoner, bruk a pH-skala og diskusjon om farge og smak kan måles nøyaktig. De kan gjerne selv forsøke å definere en måte å "måle" smak.