Du er her

Midt i blinken på den nye læreplanen

I tillegg til å øve grunnleggende ferdigheter, oppfyller Hvorfor det? og arbeid med Nysgjerrigpermetoden en rekke andre læringsmål i den nye læreplanen.

 

Robert Mjelde Flatås har skrevet om dette.[i]  Marte Blikstad-Balas, skoleforsker ved Universitetet i Oslo, medlem i tverrfaglig gruppe i fagfornyelsen, og medlem i Akademiet for yngre forskere har sammenfattet hvorfor det er så viktig å bruke tid på forskning i skolen i et foredrag på Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2018[ii].   

«Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet»

Overordnet del av den nye læreplanen, 1.3

En aktiv elevrolle

I overordnet del av den nye læreplanen legges det opp til en langt mer aktiv elevrolle:

”Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de kan ha reell innflytelse og at de kan påvirke det som angår dem.”

”Slike erfaringer har verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli bevisste samfunnsborgere.”

Tverrfaglighet

Hvorfor det? er åpenbart et tverrfaglig prosjekt som alltid vil gi øvelse i norsk og matematikk. For de fleste prosjekter blir det også et kunst- og håndverksprosjekt i arbeidet med utstillingsplakaten. Svært mange prosjekter har enten naturfaglige eller samfunnsfaglige tema, det er også mange prosjekter fra kroppsøving eller mat og helse, samt en del etiske spørsmål som faller inn under KRLE.

Forskningsprosjekter bidrar også ofte til å styrke de gjennomgående tverrfaglige temaene i den nye læreplanen,  både ”Demokrati og medborgerskap” og ”Bærekraftig utvikling”.  Gjennom utforsking i nærmiljøet styrkes barnas forhold til sine nære omgivelser. Dette skaper engasjement hos mange barn for tema som f. eks. trafikk, miljø og forbruk, og noen formidler sine resultater til både lokale myndigheter og media.

Dybdelæring

Den nye læreplanen vektlegger viktigheten av dybdelæring. Utdanningsdirektoratet beskriver det som å ”gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse for begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder”.  Dette innebærer blant annet at ”elevene bruker det de har lært i både kjente og ukjente situasjoner”.

Et forskningsprosjekt hvor elevene jobber over tid med en problemstilling gir en god mulighet for dybdelæring  både direkte tilknyttet den selvvalgte problemstillingen, og bruk f. eks statistikk eller tabeller.

Kritisk tenkning og etisk bevissthet.

Elevene øver kritisk tenkning både når de søker etter bakgrunnskunnskap og må vurdere sine kilder, men også når de oppdager hvor vanskelig det kan være å finne klare svar på sine spørsmål.  

Arbeid med reelle problemstillinger skaper ofte etiske dilemma som kan være nyttige å diskutere.  Eksempler kan være hvordan være ærlig når forskningsresultatene ikke ble som forventet, hva er grensen for hvordan det er greit å behandle dyr, hva er private opplysninger, kreditering av den som har gjort et arbeid, rettferdig fordeling av oppgaver og ansvar i et prosjekt.

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

Overordnet del av den nye læreplanen, 1.3

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

”Opplæringen må derfor søke balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.”

Overordnet del av ny læreplan.

Denne type prosjektarbeid kan være en god måte for skolen å arbeide i tråd med dette verdigrunnlaget.  Det at barna velger sine egne problemstillinger og selv skal styre prosjektene, gir engasjement i bøtter og spann.  

 

[i] Robert Mjelde Flatås. Bedre skole nr 1/2016.  ”Nysgjerrige elever i fremtiden skole.”

[ii] Marte Blikstad-Balas, 2018. Fagfornyelse + Nysgjerrigper = sant?