Du er her

Problembasert læring

Hva er dette og hvorfor fungerer det så bra?

 

Definisjon av Problembasert læring:

"Arbeidsmåte som er karakterisert ved elevaktivitet og formulering av problemet eller fenomenet fra praksisfeltet som skal undersøkes. Elevene diskuterer det aktuelle problemet, prøver ut forskjellige forklaringer og beskriver de underliggende prosessene eller prinsippene som kan forklare problemet."          Store norske leksikon.  

Et Hvorfordet-prosjekt er et godt eksempel på problembasert læring. 

Problembasert læring en en læringsstrategi som er spesielt egnet for dybdelæring og for å lære å lære.  Elevene tar i bruk sin bakgrunnskunnskap når de formulerer hypoteser, og Nysgjerrigpermetoden brukes deretter som et kognitivt skjema/plan for problemløsning hvor elevene steg for steg forsøker å finne svar på det de lurer på. De skal selv strukturere problemet, legge en plan for undersøkelser, utføre og beskrive hva som skjer under utførelsen og til slutt reflektere over det de har funnet ut.  

Denne læringsmetoden oppleves spesielt motiverende for elevene fordi de problemstillingene elevene velger skjer i en meningsfull sammenheng i deres nære omgivelser. Problemstillingen elevene undersøker vil vanligvis være mer uoversiktelig enn oppgaver fra en lærebok, noe som gir trening i å forholde seg til såkalte "messy data" i den virkelige verden. 

Det er fint å gjøre dette som samarbeidsprosjekt mellom 2 eller 3 elever fordi samtalene gir viktige refleksjoner underveis i problemløsningen. I høyere utdanning brukes ofte større grupper, men for barn vil det ofte redusere både eierskapet til problemstillingen og engasjementet hos enkelte i gruppen.  Det er også viktigere for mange barn å få hjelp til å strukturere arbeidet sitt underveis, og den stegvise prosessen Nysgjerrigpermetoden gir, bidrar på en fin måte til dette. 

Problembasert læring styrker elevenes evne til å løse problemer og reflektere over prosessen underveis. Det kan imidlertid være vanskelig å måle læringsresultutatene like godt som når man vurdere om elevene har tilegnet seg faktakunnskap og mer standardiserte prosedyrer som å løse matematikk-oppgaver. Dette reflekteres f. eks. når Hattie beskriver kun moderat læringseffekt av "problembased learning" (Se visiblelearning.org). 

For dere som lærere vil utfordringen ved å måle hva elevene har lært aktualiseres når dere skal vurdere elevenes arbeid. De fleste lærere beskriver at det fremstår lite meningsfullt å rangere og standardisere vurderingen. Imidlertid vil en utdypende samtale om de enkelte prosjektene hvor man sammen med elevene reflekterer over forskningsprosessen, være av stor verdi. 

Her er en lenke som forklarer går litt mer i dybden i å forklare problembasert læring: 

http://edutechwiki.unige.ch/en/Problem-based_learning