Du er her

Styrke grunnleggende ferdigheter

En hovedtanke ved bruk av Nysgjerrigpermetoden er at mange elever lærer best i en helhetlig kontekst og under praktisk arbeid. I tillegg vil det å jobbe med en selvvalgt problemstilling øke motivasjonen slik at elevene utfordrer seg selv mer enn de ellers ville ha gjort.

 

Tuva Bjørkvold (PhD) har forsket på hvordan bruk av Nysgjerrigpermetoden styrker grunnleggende ferdigheter[i] og øker elevenes motivasjon for læring, godt beskrevet i denne artikkelen fra Bedre skole.  

Lesing

Hva leser barna under et forskningsprosjekt?

I arbeidet med egen forskning søker elevene bakgrunnskunnskap om den problemstillingen de velger. Dette kan de finne dels i fagbøker fra skolebibliotek,  men også via søk på internett. Ved mange av skolene har skolebibliotekarene og de lokale offentlige bibliotekene bidratt aktivt i elevenes søken etter bakgrunnskunnskap og diskusjon av ulike kilder.

Å søke informasjon og forstå fakta-tekster, kan være krevende, men høyt motiverte elever orker mer, både i letingen etter gode kilder og i forståelse av tekster. Det er variabelt fra prosjekt til prosjekt hvor mye elevene leser, og det gir også mulighet til tilpasning etter leseevne og interesse.

På Nysgjerrigper-konferansen i 2018 holdt Kathrine Austbø Eide et foredraget hvor hun beskriver hvordan elevene jobber med både lesing og skriving av varierte tekster gjennom et Nysgjerrigper-prosjekt og hvordan det passer godt inn i den ordinære undervisningen.[ii]

Tekster om barn som forsker

Det finnes også en rekke illustrerende fortellinger om barn som har forsket i f. eks. Aftenposten Junior og artikler som vekker nysgjerrighet i Nysgjerrigper-magasinet.  Dette er tekster av høy kvalitet som er tilpasset elever i målgruppen. 

Under fanen "Historier" ligger det tekster om ulike forskningsprosjekter. De er skrevet med tanke på både elever, foreldre og lærere. 

Lesekroken fra Nysgjerrigper-magasinet er veldig fine særlig for mellomtrinnet, der følger det også med gode lærerveiledninger. Disse tekstene kan være fine å gjøre tilgjengelig for elevene helt tidlig i prosjektperioden hvor de samler idéer til egne forskningsspørsmål.  

Regning

De aller fleste prosjektene innebærer at elevene arbeider med tall og regning, men hvordan dette foregår vil variere fra prosjekt til prosjekt. Her er noen eksempler hvordan elever regner i forskningsprosjektene sine: 

  • Når elevene skal gjøre egne undersøkelser, må de vurdere om det de vil undersøke lar seg telle eller måle. Det gir en helt grunnleggende forståelse av hva tall er og hva som lar seg måle. 
  • De må selv finne ut hva de skal måle/telle,  hvilke måleenheter de skal bruke, utføre selve målingene og registrere tallene. Dette gir erfaring i å håndtere såkalte ”messy data”, viktig erfaring for å lære regning i den virkelige verden i følge Marte Blikstad-Balas (2018, Nysgjerrigperkonferansen).
  • En del elever arbeider med oppskrifter på f. eks mat eller slim som en del av prosjektet sitt. De må lære måleenheter og ofte utvide eller endre oppskriftene sine.
  • Mange gjør utregninger, og anvender både addisjon og multiplikasjon.
  • Svært mange vil presentere sine resultater via søylediagram eller kakediagram, og det kan være aktuelt å bruke prosent, samt statistiske begreper som gjennomsnitt, typetall, median og spredning. 

For elever som ennå ikke har lært hvordan de skal behandle innhentede data, er utfordringen med å finne ut hvordan de skal forstå og sortere resultatene sine en lærerik prosess. Dette gir mulighet for å lære nye matematiske begreper enten underveis i prosjektet eller gir knagger som elevene senere kan ta i bruk når det aktuelle temaet dukker opp i undervisningen senere.

Et Hvorfor-det?-prosjekt kan åpne for gode samtaler hvor læreren støtter elevene slik at de selv greier å knekke noen koder og oppdage logiske sammenhenger. En utfordring for lærere som veileder elevene i bruk av tall og regning under disse forskningsprosjektene, er å gi rom for at elevene skal få streve litt med problemstillingene og diskutere seg mellom hvordan de skal løse dette snarere enn at læreren med en gang gir svaret på hvordan dette skal regnes ut på riktig måte.

Det kan også være fint å kunne legge undervisning om f. eks. statistikk eller måleenheter før forskningsperioden slik at de kan anvende sin nyerhvervede kunnskap, en fin mulighet for dybdelæring innen disse temaene.

Skriving

De fleste elevene produserer som ofteste rikelig med tekster av ulike typer i hele prosjektperioden.

Tekstproduksjon i Nysgjerrigper-prosjekter er godt beskrevet i Tuva Bjørkvolds artikkel fra 2015[iii]  hvor  hun går gjennom forskjellen på avskrift av fagtekster til det å produsere egne fagtekster. Hun beskriver hvordan elevene under forskningsprosjektet må vurdere sin egen tekst og får større mottakerbevissthet. I sin Phd-avhandling beskriver hun også hvordan et forskningsprosjekt skaper et skrivebehov hos elevene.[iv]

Elevene skriver mange ulike tekster under et Hvorfor det?-prosjekt: 

  • De formulerer problemstilling og hypoteser, da må de tenke nøye gjennom formuleringer og begreper.
  • De sammenfatter bakgrunnskunnskap hentet fra faktatekster. 
  • De setter de opp planer for hvordan de skal undersøke problemstillingen sin og lister for utstyr. 
  • De utformer skjema for å samle inn data under egne undersøkelser og fyller ut skjemaet underveis. 
  • En del henvender seg til eksperter og offentlige myndigheter skriftlig, da jobbes det med formelle brev. 
  • Mange velger å gjøre intervjuer hvor de planlegger spørsmål, og noterer svarene de får underveis og sammenfatter en tekst i etterkant.

På slutten av prosjektperioden skal elevene sammenfatte hva de vil presentere på plakaten. Da sorterer de alt tekstmaterialet de har produsert underveis, diskuterer og velger ut det de synes er viktigst og sammenfatter det på plakaten. De må her vurdere sine egne tekster med tanke på formidling. 

Hvorfor det? har laget en mal hvor det går fram hvilke elementer utstillingsplakaten skal inneholde, men elevene kan gis ganske frie tøyler i utformingen av disse elementene. Det er moro og spennende å se hvor ulikt de utfolder seg kreativt med tekst-utforming, bilder og figurer når de skal presentere arbeidet sitt.

Digitale ferdigheter

Alle elevene får øvd digitale ferdigheter underveis i et Hvorfor det?-prosjekt.  Ved oppstarten bruker elevene nettsiden til Hvorfor det? til å søke opp veiledningsfilmer og annet materiale.  I fasen hvor elevene velger spørsmål og søker bakgrunnsmateriale, gjør bortimot alle internettsøk om temaet og øver både på å søke etter og vurdere informasjon og kilder.

Bruk av regneark for registrering av data og utforming av diagrammer, er noe de eldre trinnene bruker ganske mye.

De fleste skoler innfører i disse dager Ipad eller PC for elevene sine, og mye av arbeidet vil foregå på de hjelpemidlene de har tilgjenglig. Dette gjør det enkelt å lage film eller en bok som et alternativ eller tillegg til plakaten. 

På selve plakaten er det rom for å bruke både utskrifter av foto og tekster, men også håndskrift og tegninger. Her kan du som lærer bestemme hva som vektlegges, men jeg vil oppfordre til å bevare noe håndskrevet. 

Muntlige ferdigheter

De fleste elevene arbeider i par. Underveis må elevene diskutere prosjektet sitt både med hverandre, deg som lærer og gjerne foreldre. Det gir god øvelse i faglig diskusjon.

Veldig mange elever gjør undersøkelser hvor de må involvere andre underveis.  De må da fortelle om prosjektet sitt til utenforstående og formidle hva de ønsker at andre skal bidra med.

Alle forskningsprosjektene skal presenteres muntlig på utstillingsdagen. Dette gjøres først som en ca. 3 minutters forberedt presentasjon og deretter har de en fagsamtale med dommere med forskningsbakgrunn og hvor de må svare på spørsmål og får tilbakemelding. De skal også presentere prosjektet mange ganger for publikum etterpå. Dette gir god trening i å fortelle om det de har gjort.