En god oppstart av forsker-perioden for de unge forskerne skal åpne øynene for hvilken fantastisk forunderlig verden vi bor i, trigge utforskertrang og gi forståelse for hvordan man kan bruke vitenskapelig metode for å undersøke en problemstilling.
Her følger en beskrivelse av hvordan jeg (Ruth Aga) har brukt å møte barn fra 3.-7. trinn for å invitere til utforske egne spørsmål og delta i Hvorfor det?.
For de foreldre-drevne utstillingene har jeg ofte kommet på skolebesøk og vært innom de ulike trinnene, men når AKS/SFO arrangerer eller dette er skoleprosjekter, er det naturlig at dere gjør denne introduksjonen selv. Punkt 1-6 har tatt 20-25 min.
1. Innledning
"Dere som er barn/unge, har de beste spørsmålene. Det er fordi dere er så flinke til å legge merke til ting rundt dere og fordi dere har så god fantasi. Voksne tenker og gjør ofte det samme hver dag, det blir det ikke så mange gode spørsmål av. Vil dere høre en fortelling om et barn som hadde et skikkelig bra spørsmål og undersøkte det?"
2. En fortelling om et barn som forsket
Første gangen jeg møter en gruppe, forteller jeg ofte om Harry, 11 år, som lurte på hvor høyt en heliumballong kunne fly. Jeg spør om alle vet hva en heliumballong er, og bruker litt tid på hente inn ulike forslag til svar i gruppen. Det er fint å følge opp de enkelte forslagene med "Hvorfor tror du det?" Det er viktig å ikke forkaste noe forslag på dette stadiet, snarere oppmuntre til å få fram flere ulike forklaringer. Dette gir mulighet til å introdusere "hypotese" som begrep. Jeg spør også litt om hva slags bakgrunnskunnskap som kunne være nyttig å slå opp i bøker og på nettsider (f. eks. hvor høyt er skyene, hvor høyt starter verdensrommet.)
Dernest henter jeg inn forslag i gruppen til hvordan dette kan undersøkes før de får vite hva Harry faktisk gjorde. Han fikk tak i en ganske stor og solid helium-ballon, hengte pappaens gamle mobiltelefon under sammen med en legomann, og programmerte mobilen til å sende GPS-posisjonen med jevne mellomrom. Signalene registrerte han på PC-en sin.
Harrys heliumballong gikk opp ca 2000 meter før den begynte å bevege seg østover og utover havet. Der sluttet den etterhvert å gi signaler. Uvisst hvorfor, - her kan man spekulere med gruppa (batteri, dekning, sprukket ballong?) Man kan også spørre om de tror det samme vil skje om man sender flere heliumballonger (Introdusere at det er lurt å teste noe mange ganger for sikrere svar
En slik fortelling gir både et eksempel på at forskning kan være morsomt, mulig for barn og introduserer samtidig Nysgjerrigpermetoden. Det er mange fortellinger om barn som har forsket både via filmer på nettisden og div. oppslag i aviser og på sosiale media om Hvorfor det?. I tillegg er prosjektbanken til Nysgjerrigper fin å bruke for å hente autentiske fortellinger.
3. Vise fram eksempel-plakat fra et forskningsprosjekt
Her bruker jeg å kort fortelle om 2-3 helt ulike forskningsprosjekt med utgangspunkt i plakaten hvor starter med å peke ut spørsmålet. Det er fint å spørre gruppa om deres hypoteser og hvilken plan de vil foreslå for å undersøke spørsmålet. Deretter kan resultatene som er gitt på plakaten diskuteres og de kan vurdere hvor pålitelig de tror svarene er.
Dersom dere har arrangert dette tidligere, bruk gjerne reelle plakater. Om ikke, kan dere finne bilder av plakater i galleriet.
4. Et eksperiment
Her har jeg ulike eksperimenter jeg har brukt. Formålet er dels å få gruppen til å komme med hypoteser, dernest skape litt spenning og drama. Jeg er særlig glad i å lure gruppa litt slik at den hypotesen flertallet går for, gjerne ikke støttes av eksperimentet. Det gir en støtte til for at noe skal kalles kunnskap bør støttes av utforskning, og ikke synsing og hva flertallet mener. Elevene viser ofte skråsikkerhet på tynt grunnlag når de kommer med hypoteser, det er en god anledning til å demonstrere forskjellen mellom påstander som egentlig er hypoteser og forskningsbasert kunnskap.
Eksperimenter jeg har god erfaring med er:
- Hvilken hjelm beskytter best? Jeg spør om slalomhjelm vs. sykkelhjelm, ber om hypoteser med begrunnelse. Demo hockey-hjelm m/honningmelon og deretter honningmelon uten hjem. (Siden sykkelhjelmer blir ødelagt i testen, blir demoen mer for å skape drama.) Forteller om resultat fra Jack sin testing, film her.
- Vindballong. Her bruker jeg en lang pose, en såkalt "Bernoulli bag". Jeg spør barna om hvilken måte å blåse på som fyller ballongen mest, munnen inntil eller på en armlengdes avstand. Barna kommer med ulike hypoteser som de begrunner. Så får jeg fram en elev til å prøve begge metoder. Her er en demo med forklaring.
- Runde vs. firkantede søyler. Jeg lager søyler av printerpapir og stabler bøker oppå.
- Styrken av egg. Samler inn hypoteser fra barna på om man kan stå oppå eggene i en eggekartong uten at de knuser. Ofte har jeg demonstrert styrken av egg ved å be noen knuse et egg inni neven, og deretter kakket det mot en bakebolle-kant på forhånd.
5. Litt praktisk om prosjektperioden.
Forskerperioden: Hvem jobber sammen, arbeidstider dersom det er satt av egen tid til dette, viktige datoer/milepæler, hva som skal gjøres hjemme, foreldrenes rolle.
Utstillingen: Når og hvor, hva skjer på selve utstillingsdagen, foreldrebidrag.
6. Nysgjerrigpermetoden.
7. Eksempelfilm
Denne kan også vises senere under en spisepause. For de som er helt nye med Hvorfor det?, viser jeg filmen om sure sokker/fargede pannekaker, denne filmen er på 13 minutter. Filmen om prompeforskerne (se oversikten over filmer på nettsiden) er også veldig morsom og illustrerende.