Her følger en undervisningsplan med beskrivelse av 10 prosjektdager som også kan passe i hjemmeskole.
Vi foreslår at du kopierer denne siden inn i et eget dokument som du bruker som utgangspunkt, og redigerer og tilpasser til din hverdag og dine verktøy for planlegging.
Dag 1 – Hva er forskning?
Mål for dagen: Skjønne hva forskning er og bli motivert for selv å forske.
Økt 1. Praktisk oppstart
I klasserommet eller felles digital samling. Ca. 90 min.
Motivasjon: Start med en historie om barn som har forsket, det skaper nysgjerrighet og entusiasme. Bruk gjerne en av de mange historiene fra nettsiden, min favoritt er den om Harry og heliumballongen. Her er en liten film som gir inntrykk av hvordan klassen kan delta i fortellingen, selve historien finner du her.
Praktisk info om forskningsperioden som starter. (Les her for utfyllende tips.)
- Arbeidsmetode: Dere skal arbeide i par og undersøke egne spørsmål som dere selv velger.
- Læringsmål: Lære hvordan man forsker. Øve lesing, skriving, regning, digitale verktøy og presentere muntlig underveis.
- Hvor lenge er perioden?
- Hvordan skal prosjektene presenteres til slutt? Velg blant en eller flere: Plakat, digital bok, film, tekst til lokalavis/klasseavis, podkast, powerpoint-presentasjon og/eller rapport til Nysgjerrigper-konkurransen,
- Hvordan kommer prosjektdagene til å se ut? Velg gjerne en felles fast start og avslutning på dagene, gi dagene et navn f. eks. forskerdag.
- Introdusere en digital logg hvor elevene skal dokumentere arbeidsprosessen sin, de som samarbeider skal dele på logg.
- Fortelle hvem som skal være forskningspartnere. Ved sammensetning av forskningsparene er det mange hensyn år ta, se de utfyllende tipsene. Se Siden det kan være greit at de samarbeider om noen av leksene, kan være greit at de bor i gangavstand til hverandre.
- Fortell hvem som er den primære veilederen for de ulike forskningspartnerne.
Oppstartsøvelse for forskningsparene for gi godt grunnlag for samarbeid.
Se denne teksten for inspirasjon. Start med en felles introduksjon, gi ca. 20 min til samtale i parene og deretter felles samling hvor de kan fortelle hvilke avtaler de ulike forskningsparene har gjort seg imellom.
Økt 2. Hvordan forsker man?
I klasserommet eller felles digital samling. Ca. 60-90 min
Felles gjennomgang av de 6 stegene i Nysgjerrigpermetoden. Koble stegene til fortellingen du introduserte økta med. Lærerveiledning til metoden finnes på nysgjerrigper.no. Der kan dere også bestille plakater som illustrerer Nysgjerrigpermetoden til klasserommet.
Elevene kan introduseres til nettsiden www.hvorfordet.no/jeg-vil-forske, hvor de ulike stegene står forklart. Se denne korte filmen som forklarer Nysgjerrigpermetoden.
Se en film til som eksempel på forskning.
Forslag:
- Hvilken mat spretter best? (til 3.-4. Trinn)
- Hvorfor har donuts hull? (til 5. trinn)
- Hjelper tyggis på konsentrasjonen? (til 6.-7. trinn)
Tekstanalyse i forskningspar. De skal lese en av tekstene (du velger en aktuell) under overskriften «Historier» på nettsiden til Hvorfor det?, fra podkaster eller avisoppslag fra galleriet, eller fra Nysgjerrigper sine nettsider. Både historien om Harry og heliumballongen og "Go Bananas" er fine til dette. Elevene kan lage et tankekart som viser de ulike stegene i Nysgjerrigpermetoden, og finne utifra fortellingene hva de ulike stegene var i disse forskningsprosjektetene.
Tankekartet legges inn i forskerloggen.
Økt 3 – Felles eksperiment
I klasserommet eller ved hjemmeundervisning. Arbeid hovedsakelig i læringspar med samling først og sist. 60-90 min
Om dere er i klasserommet, vil vi foreslå å gjøre en av Nysgjerrigpers forskersprinter. Elevene får da utdelt en problemstilling og skal forsøke finne svar i løpet av en eller to skoletimer.
Ved hjemmeundervisning, må eksperimentet utføres hjemme. Forskningsparene kan snakke sammen underveis, lage hypoteser, teste og vurdere resultatene. Dette kan skrives inn i forskerloggen. Til slutt samles klassen digitalt og snakker sammen om hvordan dette gikk.
Lekse: Se på filmene på Hvorfor det? sin nettside. Hva synes du var det kuleste forskningsprosjektet?
Dag 2 – Samle forslag til forskningsspørsmål
For at elevene skal få ideer til problemstillinger, trenger de å aktivere både sin kreativitet, undring og observasjonsevne. Start derfor dagen med aktiviteter for å sette hjernen i “forskermodus”. Mål for dagen er at alle forskningspar har samlet minst 10 forslag til forskningsspørsmål. Her er noen forslag til aktiviteter:
Økt 1. Kreativitet
Fellesundervisning i klasserom eller over digital plattform.
Mål: Kreativitet er å kombinere kjente elementer på en måte som skaper noe nytt. Det er en fantastisk evne vi som mennesker har, og som er viktig i all problemløsende og skapende aktivitet, deriblant forskning. Barn har naturlig kreativitet, men vi ser at det kan bli vanskeligere å aktivere med økende alder.
Se under siden om kreativitet. En veldig morsom lek som er beskrevet der, er Hvis-da der barna gjennom en morsom lek får ideer. Leken fungerer godt over en felles nettsamling.
Økt 2. Observasjon
Fellesundervisning i klasserom eller over digital plattform.
Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på sine omgivelser. De skal lære seg å observere nøyaktig, som er viktig når de senere skal beskrive funnene sine.
Kritisk og kreativ observasjon er viktig når elevene skal få ideer til forskningsspørsmål.
Les om øvelser for observasjon her.
Det er for eksempel veldig fint å bruke to ulike filmer på et par minutter fra lek i skolegård. På denne siden er det lenke til noen filmsnutter på youtube, du kan også søke opp eksempler selv.
- Først skal elevene fritt beskrive hva de har lagt merke til.
- Deretter gir du hvert læringspar hvert sitt oppdrag om å se etter noe bestemt (klær, sko, type aktiviteter, lekeapparater, vær, alder, hvem som leker sammen, etc.).
- Se den samme filmsnutten på nytt, hvert læringspar snakker sammen og beskriv hva de ser i et par minutter for seg selv før de presenterer dette felles.
- Se så en helt annen filmsnutt og beskriv denne med de samme oppdragene på samme måte. Hva er ulikt? Hvorfor tror du det er som det er? (kritisk observasjon)
- Elevene kan til slutt lage “Hva hvis....”-spørsmål til den siste skolegården (kreativ observasjon) for å tenke seg hva som ville gjøre at elevene skal få det bedre i skolegården.
Øvelsen gir en interessant ekstragevinst ved at elevene i et senere friminutt vil kunne observere egen skolegård og aktivitetene der med nye øyne.
Økt 3. Undringsjakt – tur ute
Mål: Samle spørsmål elevene undrer seg over.
Dersom dere er på skolen, jobber elevene fysisk i læringspar og tar med seg notatbok ut i skolegården eller nærområdet rett rundt skolen. Avtal hvor lenge de skal være ute, 45 minutter kan f. eks. være en fin periode. Under hjemmeundervisning får dere vurdere om elevene skal møtes eller om de skal kommunisere digitalt underveis.
Se mer om undringsjakt på nettsidene til Nysgjerrigper.
Lekse: Snakk med foreldrene rundt middagsbordet om ting dere lurer på. Hvis det dukker opp spørsmål som du syns interessant, så skriver du det inn i forskerloggen.
Dag 3 – Hva er gode forskningsspørsmål?
Mål for dagen: Sortere forskningsspørsmålene og sitte igjen med 2-3 forskbare problemstillinger. Formulere hypoteser.
Økt 1. Gå gjennom i fellesskap hva gjør et forskningsspørsmål godt
Se denne forklaringen og gå gjennom de ulike punktene i fellesskap. Deretter går læringsparene gjennom alle spørsmålene sine og de nye ideene de har fått hjemme. Til slutt skal de vurdere om det er noen som ikke vil fungere som forskningsspørsmål og som det er praktisk mulig å forske på. Kan de ev. endres for å være mulig å undersøke?
Økt 2. Hypoteser: Hva er en hypotese?
En hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som virker rimelig ut fra den kunnskapen vi har. Gjennom forskning forsøker vi å finne støtte eller avkrefte hypotesen vår.
Elevene velger ut de tre mest spørsmålene de har mest lyst til å undersøke. Prøv å lage 2-3 mulige forklaringer eller hypoteser til de enkelte forskningsspørsmålene. Disse hypotesene må det gå an å undersøke/teste.
Økt 3. Observasjonsøvelse ute
Elevene arbeider individuelt. Ta med en skissebok /tegneark uten linjer eller ruter, blyant og viskelær. Velg to ulike trær og lag skisser av begge mens du ser på dem. Prøv å være mest mulig nøyaktig. Det skal ikke være farger, kun blyant.
Ved nedbør, velges et objekt inne, f. eks en stol eller en lampe.
Skissene eller bilde av skissene leveres inn til lærer eller fotograferes og legges inn i forskerbloggen.
Les gjerne mer om hva elever kan lære av dette under teksten “Å tegne er å se”.
Dag 4 – Velge forskningsspørsmål
Mål for dagen: Alle læringsparene bestemmer seg for hva de skal forske på i samråd med lærer. Øvelse på undersøkelsesmetoder.
Veiledning: Fordel gjerne veiledningsansvar i lærergruppen, sett av tid til en samtale mellom veileder og læringsparene i løpet av første halvdel av dagen slik at læringsparene og veileder sammen bestemmer seg for et forskningsspørsmål. Målet er at elevene i samråd med lærer velger en problemstilling som er interessant for dem, gjennomførbar og etisk forsvarlig. I koronatiden må vi også passe på at nødvendig smittevern ivaretas.
I den samtalen legges også en plan for hva slags bakgrunnskunnskap det kan være aktuelt å søke opp og foreløpig praktisk plan for hvordan de kan utføre undersøkelsene.
Økt 1: Bli kjent med forskningsmetoder + veiledning
Bruk 3-4 timer på dette.
Mens elevene venter på samtale med veilederen sin, foreslås det å øve på ulike forskningsmetoder, dvs. eksperiment med målinger, observasjoner, spørreundersøkelse eller intervju. Her kan lærer velge et felles tema eller forskningsspørsmål som elevene skal arbeide med å belyse.
Eksempeler på problemstillinger elevene kan undersøke:
- “Hva liker folk å se på på skjerm?” Spørreundersøkelse og/eller intervju
- “Hva har folk på seg?” Observasjoner i utemiljøet
- “Hvilket akebrett er raskest” Eksperiment med måling av tid
Alle elevene kan få den samme problemstillingen, men arbeider sammen med læringspartneren sin i planlegging og utførelse av undersøkelsen og tar en pause i dette arbeidet for veiledningssamtale.
Økt 2: Søke bakgrunnskunnskap
Målet med denne økten er at elevene skal finne ut mer om det temaet de skal forske på og vurdere ulike kilder for informasjon. Elevene får her øve på å finne gode kilder og henvise til kildene. Dette forutsetter at de har bestemt seg for forskningsspørsmål i løpet av økt 1 i samråd med en lærer. Lærerne kan eventuelt bistå de elevene som ennå trenger hjelp til å velge en problemstilling de skal forske på, mens de andre leter etter bakgrunnsinformasjon.
For dere som har skolebibliotek eller et nærliggende bibliotek, er dette en god anledning til å oppsøke dette. Informer gjerne bibliotekarene om prosjektet og Nysgjerrigpermetoden på forhånd slik at de skjønner at det er bakgrunnskunnskap, og ikke svaret på forskningsspørsmålet som er det elevene jakter på.
Lekse: Sette opp en plan for de undersøkelsene elevene vil gjennomføre for å teste hypotesene. Eventuelt få støtte av foreldrene til å få tak i nødvendig utstyr.
Starte å skrive inn planen og liste over utstyr i forskerloggen.
Dag 5 - Lage en plan
Mål for dagen: Ferdigstille planen og begynne på undersøkelsene.
Mesteparten av arbeidet denne dagen utføres i forskningspar og det legges inn tid for veiledning med de enkelte parene underveis. Det kan være som digitale samtaler samt at de sender inn spørsmål skriftlig til læreren sin underveis i hjemmeskole.
Er det klasseromsundervisning, er det også lurt å avtale tid for en veiledningssamtalen i løpet av dagen.
Nå kan gjerne en ev. forskningsplakat deles ut slik at elevene kan begynne å tenke på fremstillingen av prosjektet sitt. I ev pauser kan de tegne illustrasjoner, presentere bakgrunnskunnskap eller skrive overskrift.
Mal for plakaten finner dere her, denne kan gjerne sendes til elevene.
Økt 1: Ferdigstille planen for undersøkelsene
Elevene skal strukturere hvordan de vil undersøke til ulike hypotesene de har satt opp og tenke igjennom hvorvidt de tror det vil la seg gjøre i praksis. De må vurdere om de kan/bør teste alle hypotesene, ut fra hva de greier og hva som er mulig.
Forskningsparene må finne ut hvilken forskningsmetode som vil egne seg best for å teste hypotesene og innhente de dataene de er ute etter:
- spørreundersøkelser
- intervjuer
- eksperimenter
- observasjoner
Elevene må planlegge og avtale
- tid for undersøkelsene
- sted for undersøkelsene
- eventuelt hvem de skal involvere i testene/undersøkelsene.
- utstyr
- hva de må spørre lærere/foreldre om lov eller hjelp til
- innhente nødvendige tillatelser
- sjekke om undersøkelsene er lovlige, etiske, trygge og gjennomførbare
Noen elever må antakelig ut på ekskursjoner for å skaffe utstyr, intervjue eksperter eller gjøre observasjoner. Om det skal være på egenhånd eller med en voksen, får dere vurdere og avtale i hvert tilfelle.
Når elevene har laget forslag til alt dette, trenger de igjen en samtale med veilederen sin for å gå gjennom og klarere planen sin.
Elevene lager registreringsskjema der de kan skrive ned resultatene og snakker om hvem som skal ha ansvar for hva når de gjør undersøkelsene. De må snakke om hvordan de vil måle ting, hvilke målenheter som er aktuelle osv. Her bør de snakke om hva de er ute etter å måle og hvilke data det vil være interessant å registrere for å komme nærmere et svar på hypotesene.
Forskningspar kan deles i grupper for å gi hverandre tilbakemeldinger når de har kommet et stykke med planene sine. Noen elever kan henge etter og kan trenge hjelp til avklaringer og forenklinger av prosjektene sine fra lærerne eller andre elever. Det kan også dukke opp utfordringer med samarbeid mellom noen elever eller fravær hos enkeltelever hvor dere må lete etter fleksible løsninger.
Elevene kan gjerne fylle inn i følgende skjema for prosjektet sitt på forskerbloggen sin, så kan læreren lage seg en oversikt basert på dette. Her er det fint å vite om det er noen foreldre som vil bidra praktisk med utstyr, følge om de skal gjøre noe utenfor hjem eller skole, eller ev. være med under undersøkelser.
|
Forskerspørsmål |
Forskningsmetode |
Når |
Hvor |
Utstyr |
Trenger_tillatelse? |
Andre_som_følger_opp? |
|
|
|
|
|
|
|
|
Økt 2: Teste ut undersøkelsesmetoden som er valgt
Hvis mulig, begynner elevene i denne økta med å prøve ut undersøkelsene. Hvis undersøkelsene må gjennomføres utenom skoletid, kan de i denne økta teste ut undersøkelsene mot noen testpersoner, eller teste det ut på andre måter. Hensikten er å få dem til å sjekke ut om planen er realistisk, eller om de bør justere noe på planen for undersøkelsen. For eksempel kan de teste ut om spørsmål i et spørreskjema vil bli forstått av andre, eller om de målenhetene de har valgt er relevante eller bør endres. Dette gir god refleksjon rundt deres egne undersøkelser.
Lekse: Flere elever vil trolig trenge mer tid til å gjennomføre undersøkelsene eller må gjennomføre den utenom skoletid eller med hjelp av foreldrene, så det kan egne seg å ha dette som lekse. Skolen og foreldrene må være orientert hvis undersøkelsene skal gjøres utenfor hjemmet, i tilfelle det er nødvendig at en voksen følger opp. Barna kan ta bilder, film og lydopptak underveis i undersøkelsene sine, som de kan bruke i formidlingen av prosjektet sitt.
Dag 6 - Undersøkelsesdagen
Mål for dagen: Bli ferdig med gjennomføring av undersøkelsene, samlet inn nok data og registrert dem på en forståelig og organisert måte.
Økt 1: Gjennomføre undersøkelsene
Elevene ferdigstiller de undersøkelsene og den datainnsamlingen de er i gang med. Elevene gjør en vurdering av om de har tilstrekkelig med data til at de tror de kan få svar på om hypotesene deres stemmer. De foretar eventuelt ekstra datainnhenting, hvis de har mulighet til det.
Økt 2: Strukturere og sammenstille dataene
Elevene øver seg her på å registrere og notere seg dataene på en systematisk og strukturert måte. De jobber med å vise dataene på en organisert og forståelig måte. Forskningspar kan settes sammen to og to der de viser hverandre de innsamlede dataene. Der gir de hverandre tilbakemeldinger på om de forstår registreringene og sammenstillingen. Dette er en nyttig øvelse for elevene, for å se hvordan de kan forbedre organiseringen av dataene.
Lekse: Elevene ferdigstiller sammenstillingen av dataene sine og lagrer dem i den digitale forskningsloggen.
Dag 7 - Rydde i resultatene
Mål for dagen: Elevene skal denne dagen gå igjennom de dataene de har samlet inn i undersøkelsene sine og trekke ut funn.
Fremstille funnene både skjematisk, gjennom tekst og ulike illustrasjoner.
Økt 1: Analysere dataene de har samlet inn
Elevene skal i denne økta se nærmere på dataene de har innhentet, sjekke at de forstår dem og vurdere usikkerheten knyttet til svarene eller dataene. To og to forskningspar kobles sammen for å forklare og vises dataene til hverandre. På måten får de bedre innsikt i hvor gyldige dataene deres er og hvor god kvalitet det er på dem. De ser også lettere om de må justere noe på hvordan de vil formidle dataene og resultatene.
De kan fremstille dataene med figurer, grafer, diagrammer og tabeller, enten for hånd eller med pc/Ipad. I tillegg skal elevene skrive en kort tekst om funnene sine, sånn at de får reflektert nærmere rundt dem. Elevene kan beskrive resultatene sine på kreative måter med form & farge, bildebruk etc. Dersom dere velger plakat som en presentasjonsform, så må dere finne en praktisk løsning for som er tilpasset dere for å få til utskrifter dersom dere er i ren hjemmeskole.
Økt 2: Andre ting som skal med på plakaten
Elevene ser til Nysgjerrigpermetoden og de elementene som skal med på forskningsplakaten, de finner nødvendig informasjon her. De må vurdere om det er noen elementer de mangler illustrasjoner eller tekst til. De vurderer også om det er flere illustrasjoner eller bilder de vil ha med på plakaten. Noen elever har laget tegneserie for å vise hva de har gjort. De tar bilder og film av ting fra undersøkelsene eller prosjektene som de ønsker å illustrere plakaten med, eller som de vil ha med i annen type formidling om prosjektet.
Målet er at de har det meste på plass når det gjelder det som skal med på forskningsplakaten, sånn neste dag først og fremst handler om skriving og festing av ark, illustrasjoner og kreative elementer på plakaten. Elevene må avklare om det er noe bestemt utstyr de trenger til utformingen av plakaten, som de trenger å skaffe til veie før neste dag. Her kan det hende de trenger noe hjelp fra skolen eller foreldrene.
Lekse: Se andre barns forskningsplakater .
Og se på filmer om andre barns forskningsprosjekter på denne siden.
Dag 8 - Lage presentasjon av prosjektene
Mål for dagen: Sortere alt de har av materiale, velge ut hva som skal formidles og hvordan.
En forskningsplakat er en veldig god sammenstilling av prosjektet.
Ved ren hjemmeskole, kan de ha denne hjemme hos en av elevene. Dersom dere har oppmøte på skolen, er det best å ha den der.
Plakaten kan erstattes av en digital bok hvor alle elementene fra plakaten bør være med.
Film, podkast, rapport til Nysgjerrigperkonkurransen eller en avisartikkel til klasseavis/lokalavis er fine fremstillinger som kan gjøres i tillegg. Under er forslag til hvordan dere kan bruke dagen til plakat + film.
Økt 1: Arbeide med forskningsplakaten
Elevene skal i denne økten begynne på arbeidet med å formidle forskningen sin for andre. En forskningsplakat inneholder den viktigste informasjonen fra forskningsprosjektet. Den er fin å lene seg på når man skal fortelle om noe muntlig. Det bør gis stort rom for de enkeltes initiativ, arbeidsformer og uttrykk på plakaten. Mange vil sikkert benytte Word, Excel og Powerpoint og andre verktøy som de skriver ut illustrasjoner fra, med utgangspunkt i hva de allerede kan om disse verktøyene og hva de har tilgang på av utstyr. De digitale produktene lagres i forskningsloggen.
Dette innholdet bør være med (se bildet under), men nøyaktig plassering og utforming på plakaten bør kunne varieres og gi rom for kreativitet:
- Tittel: problemstillingen elevene har jobbet med
- Hvorfor de valgte denne problemstillingen
- Hypotesene
- Forundersøkelser (ting som de har lest eller sett) med referanser
- Undersøkelser de har gjort
- Foto, tegninger og diagrammer som viser hva de fant ut
- En skriftlig oppsummering av funnene, vurdere funnene opp mot hypotesen og hvor pålitelig de tror resultatene deres der.
- Konklusjon (dette lærte vi)
Økt 2: Planlegg og lage en film på inntil 2 minutter om forskningsprosjektet.
Dette bør de besvare i løpet av filmen:
- Hvilken problemstillingen de har jobbet med
- Hvorfor de valgte den problemstillingen
- Hypotesene deres
- Forundersøkelser (ting som de har lest eller sett)
- Undersøkelser de har gjort
- En oppsummering av hva de fant ut og konklusjon
Lekse: Ferdigstille filmen om forskningsprosjektet.
Dag 9 – Ferdigstille prosjektene og praktisk forberedelse til utstilling
Mål for dagen: Elevene skal gjøre seg klar til å formidle forskningsprosjektet sitt med ulike formidlingsformer. Utstilling med plakater og digital utstilling eller formidling gjøres ferdig.
Hvert prosjekt kan gjerne nummereres, sånn at samme prosjektnummer merkes på plakaten, på bildefilen av plakaten og filmen om forskningsprosjektet. Dette er spesielt nyttig hvis det er mange prosjekter på tvers av flere klasser.
Økt 1: Ferdigstille plakaten
Forskningsparene gjør ferdig plakaten sin. Utformingen av plakatene må ta hensyn til at de skal kunne leses og forstås godt også når det tas bilde av dem for å vise dem digitalt. Parene plasseres i grupper med andre par, slik at de kan gi hverandre tilbakemeldinger til ferdigstillingen og hjelpe hverandre. Dette forbereder dem også på den muntlig presentasjonen av prosjektet overfor andre. Forskningsparene oppfordres til å hjelpe hverandre
Et forskningspar som er raskt ferdig, kan få ansvar for å fotografere alle plakatene og samle disse på en valgt visningsplattform.
Økt 2: Ferdigstille digital formidling av prosjektet
Forskningsparene gjør ferdig filmen om forskningsprosjektet sitt. De plasseres i grupper med andre forskningspar som hjelper hverandre med redigering og ferdigstilling. Det gir dem en mulighet til å få respons fra andre før filmen blir ferdigstilt, sånn at de kan forbedre formidlingen i dette film-formatet. Lærer går rundt til gruppene og bistår der det er behov.
Et forskningspar som er raskt ferdig med plakat og film, kan få ansvar for å samle inn filmene på en egnet visningsplattform for dette. Det kan for eksempel være på Teams eller annet verktøy, avhengig av hva skolen benytter. Læreren kvalitetssikrer at alle prosjektene er kommet med og forbereder informasjon som kan sendes til foresatte om den digitale utstillingen.
Andre forskningspar som er raskt ferdige, kan få i oppgave å lage en kort podcast der for eksempel den ene intervjuer den andre om prosjektet. Dette kan gjøres med enkelt lydopptak eller med mer avansert utstyr hvis de har tilgang på dette.
Et annet forskningspar som er raskt ferdig, kan få i oppgave å planlegge hvordan utstillingen skal settes opp, ved at de lager et kart over utstillingen med bord og antall plakater.
Ofte vil enkelte prosjektgrupper som henger etter, trenge praktisk hjelp til å forenkle prosjektene sine og gjennomføre det praktisk. Disse trenger ekstra oppmuntring og støtte.
I stedet for å lage en film om prosjektet, kan elevene lage en podcast om prosjektet, presentere det som en ebok, i form av en bildepresentasjon eller i en tekst. Det går også an å møtes i fellesskap digitalt ved hjemmeskole for å se på de digitale fremstillingene av prosjektene.
Økt 3: Sette opp utstillingen av plakatene
I den siste økta settes utstillingen av plakatene opp. Det kan være greit å finne et egnet rom for dette på skolen eller benytte klasserommet. Bord settes opp sånn at dere får plass til alle plakatene oppå dem, og sånn at det blir greit å bevege seg gjennom utstillingen.
To av forskningsparene kan mens resten setter opp utstillingen får ansvar for å lage en Kahoot om forskningsprosjektene, som gjennomføres på slutten av utstillingen dag 10.
Lekse: Forskningsparene planlegger en muntlig presentasjon på 2 minutter om prosjektet sitt, gjerne ved at de møtes for å planlegge dette på fritiden.
Dag 10 – Utstilling og formidling
Mål for dagen: Målet med denne siste dagen er at elevene får formidle forskningsprosjektene sine og blir sett.
Utformingen av denne dagen avhenger i stor grad av hva slags utstilling dere velger, hva slags publikum som kommer og hvordan elevene skal møte dommerne sine.
Økt 1: Øve på muntlig presentasjon
Forskningsparene fortsetter å øve på den muntlige presentasjonen av prosjektet sitt. To og to forskningspar settes så sammen og presenterer prosjektet sitt for hverandre og gir hverandre råd om forbedringer. Deretter kan forskningsparene justere hvordan de vil presentere prosjektet sitt.
Økt 2: Utstilling og formidling av prosjektene
Hvordan dette utføres, er avhengig av smittesituasjonen. Dersom det er mulig å samle hele klassen og foreldre, er det fint å lage felles utstilling med diplomutdeling og stor ståhei.
Se praktisk plan her.
Alternativt er kan elevene vise fram filmene sine, presentere prosjektene sine muntlig med plakaten som illustrasjon eller ha en kort powerpoint-presentasjon over skolen digitale læringplattform med foreldregruppen som publikum.
Refleksjon og tilbakemelding: En viktig del av avslutningen er at elevene får ha en fagsamtale med “dommere”, dette kan være andre lærere eller forskere, hent gjerne inn eksterne til dette. Her er en generell veiledning for dommere. Om ikke et fysisk møte med dommere er mulig, er dette lett å sette opp som digitale møter. Samtalene skal bidra til refleksjon, at elevene ser sammenhengen mellom de ulike stegene de har gjort i forskningsarbeidet, gi dem anerkjennelse til arbeidsprosessen og resultatet de presenterer. Vurderingene skal gi barna en positiv opplevelse av å bli sett og lyttet til. Målet er ikke å gradere eller måle prosjektene opp mot hverandre, men å la elevene føle stolthet og glede over hva de har fått til.
Det gir et løft for utstillingen, enten den er fysisk eller digital, om elevene får en helt kort tilbakemelding hvor det som er spesielt bra med deres prosjekt blir løftet fram i plenum, gjerne sammen med et diplom.
Det kan vurderes om de som ser på utstillingen skal stemme på de to plakatene de liker best, for å kåre en “publikumspris”. Noen velger også å la dommerne velge ut et prosjekt som får en hederspris for godt forskningsspørsmål og forskningsarbeid. Noen velger å ikke kåre noen vinnere for å unngå dette konkurranseaspektet. Kåringen kan foregå ved å levere inn en lapp eller ved digital avstemming (med bruk av Forms eller lignende).
På slutten av eller i etterkant av utstillingsøkta kan elevene samles fysisk eller digitalt for å gjennomføre en Kahoot med spørsmål om de ulike forskningsprosjektene. Dette kan bli en uformell og morsom avslutning på dette lange prosjektet. Elevene bør gjerne delta anonymt.
Etterarbeid: Elevene oppdaterer forskningsloggen og skrive en sides oppsummering av hvordan de har opplevd forskningsprosjektet, inkludert formidlingen, hva de har lært og hva de kunne tenke seg å gjøre annerledes hvis de skulle gjøre forskningsprosjektet på nytt.